Gå til Rogalandteater.no

ÅRSBERETNING FOR 2016

Rogaland Teater oppnådde et driftsresultat på 3 458 387 kroner i 2016. Resultatet er en kombinasjon av et bredt og godt kunstnerisk tilbud, høye billettinntekter og god produksjonskontroll. I tillegg til dette fikk teatret en positiv effekt av de årlige aktuarberegnede pensjonsforpliktelsene. Styret synes også at det er gledelig at teatrets sykefravær er betydelig redusert, og at arbeidsmiljøundersøkelsen avdekker en høy grad av tilfredshet i organisasjonen

Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å formidle teater av høy kunstnerisk kvalitet til regionens innbyggere. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter.

Eiernes krav til inntjening, publikumsutvikling og effektiv ressursutnyttelse er videreført og forsterket i 2016. Rogaland Teater utøver sin virksomhet i samsvar med de sektorpolitiske mål som gjelder for regjeringens kulturpolitikk og som er angitt i Kulturdepartementets tildelingsbrev.

Programtilbudet

Rogaland Teater kan se tilbake på et år med solide egenproduksjoner, interessante samproduksjoner og kunstneriske samarbeid. Programvalget i 2016 bar preg av spennende stykker med klassiske tekster samt stykker med nytt tekstmateriale. 2016 var også året da teatret begynte overgangen fra en-suite til repertoar. Bakgrunnen for denne omleggingen er at teatret kan sjonglere med flere baller i luften enn før. Det betyr at flere forestillinger holdes «levende», og publikum får mer å velge mellom. I løpet av 2016 viste teatret et bredt teatertilbud av høy kunstnerisk kvalitet som både provoserer, underholder og beveger scenekunsten fremover. Totalt ble det vist 21 produksjoner, hvorav 13 nye egenproduksjoner, fire samarbeidsproduksjoner, et gjestespill (Jeg), samt tre take away-produksjoner. Det ble innløst 76800 billetter i 2016, som er mer eller mindre status quo fra 2015 (75281) og i tråd med årets budsjett.

Våren

Våren var preget av et høyt aktivitetsnivå og stor bredde i repertoaret.
I januar presenterte teatret klassikeren Et Dukkehjem og tok Nora og Thorvald Helmer inn i det 21. århundre. Publikum fikk et dypdykk inn i de mange mørkerom knyttet til familien Helmer, og publikum var vitne til et liv bygget på falske illusjoner og livsløgner. Forstillingen ble omfavnet av både anmeldere, og publikum og NRK Rogalands anmelder mente at versjonen var «en moderne og medrivende utforskning av samliv mellom mennesker».

I februar ble publikum bedre kjent med Vanja Og Sonja Og Masha Og Spike, en Tony-vinnende forestilling som fikk Norgespremiere på Intimscenen. Dette var en gave til alle som har sans for nevrotisk humor á la Woody Allen og til alle som liker overraskende komikk. Forestillingen ble en publikumssuksess, og Rogalands Avis beskrev forestillingen som «en herlig komedie om mangel på liv». Tradisjonen tro kom StatsTeatret med en ny episode i sin omskrevne Norgeshistorie.

I samarbeidsprosjektet 1930 Diktatoren ble det dannet en fortelling rundt det inderlig fascistiske revy- og cabaretselskapet Den Sorte Hauk. Det ble frekt, fornøyelig og fullstendig fascistisk! Aftenbladets anmelder beskrev 1930 Diktatoren som «elegant, morsom og tankevekkende».

Cederholm & Brdr. Hellemann & Furio hadde med seg både nyskrevet tekst og musikk i en ny Teaterkonsert – Teaterkonsert How, der hele skuespillerensemblet var involvert. Teaterkonsert How var et slags kinderegg bestående av tre vidt forskjellige akter, som ifølge Aftenbladets anmelder fikk «hjertet til å glede seg over samspillet mellom lyder, musikk og visuelle virkemidler».

På tampen av våren kunne teatret presentere Kunst av Yasmina Reza, der trekløveret Dale, Martinsen og Kanic briljerte. Forestillingen ble godt mottatt, og Klassekampens anmelder mente «Nyklassikaren Kunst råkar oss både i muskelknutane og i lattermusklane».

Høsten

Med to Heddanominasjoner i bagasjen, herunder Årets forestilling – A Christmas For Carol og prisen for beste kvinnelige hovedrolle til Nina Ellen Ødegård for rollen som Carol, samt eksport av Teaterkonsert Beethoven til ærverdige Bellevue Teater i København, var Rogaland Teater godt kunstnerisk skodd for å ta fatt på høsten.
Miksen av gammelt og nytt, vågalt og originalt, utgjorde i sum et høstprogram med godbiter for de aller fleste. I løpet av høsten fikk publikum et gjensyn med tidligere forestillinger som A Christmas For Carol, Jeg Heter Bente, 1930 Diktatoren og Kunst.
Nytt av året var StatsTeatrets endagsfestival, der publikum fikk en eksklusiv anledning til å bivåne truppens fem første forestillinger fra 1066 til 1880.

Ambisjoner, vilje og mot er en del av Rogaland Teaters DNA, og dette kom godt til syne i høstens premierer. Først ut var Nerdene, der Christian Eriksen og hans medsammensvorne gikk humoranalytisk knallhardt til verks på Hovedscenen ved å teste og etterprøve humorens mange uttrykksformer. Humoristisk ble det også da Torfinn Nag med sin Altmuligmann kom på besøk i Kjellerteatret. Dette ble en lun liten forestilling der Nag inviterte til en humørfylt reise i sitt eget liv, og som Aftenbladets anmelder beskrev som en «trivelig teaterlek».
En klassiker på høstens program var Hamsuns Markens Grøde – Revisited i Teaterhallen, der publikum bokstavelig talt fikk kjenne på ulike naturelementer og oppleve at naturen tar seg til rette og aldri spør om lov. Den nyskapende teaterforestillingen gjorde sterkt inntrykk på mange, og Rogalands Avis anmelder omtalte stykket som «vilt, vakkert og dypt rørende».

Siste post på høstprogrammet var den eventyrlige og fantasieggende historien om Orlando på Hovedscenen. Dette stykket gikk i ukentlig repertoar med en gjenopptakelse av A Christmas for Carol,

og ga teatret mulighet til å teste utfordringene og mulighetene med å ha tre publikumstilbud innen samme uke på hovedscenen. Denne delen av testen var avviklingsmessig utfordrende i forhold til å se hvordan teatret kan tilby et bredt publikumstilbud i løpet av en kort periode. Testperioden var lærerik, og det oppleves som huset i sin helhet hadde en positiv innstilling og nysgjerrighet i forhold til testen, selv om den til tider har vært opplevd som krevende. Med gode analyser, erfaringstall og programmering av ”sikre” gjenopptakelser er det mulig at denne avviklingsformen kan føre til økt publikumstilstrømning. Samtidig er det slik at husets begrensede lagrings- og produksjonskapasitet også medfører økt kompleksitet og kostnader i forbindelse med planlegging og avvikling. Testen videreføres i 2017.

TALENTFABRIKKEN BARNE- OG UNGDOMSTEATRET

Det var både dramatikk, komikk og kunstneriske utviklingsprosjekter i løpet av teatersesongen, som ble sparket i gang med ungdommelig pågangsmot i Spotlight. Her utforsket de medvirkende fra Ungdomsteatret jakten på suksess, frykten for å feile og betydningen forventningspresset har for unge mennesker i dag. «Overbevisande og sterkt teater» skrev Aftenbladet om Spotlight i sin anmeldelse.

Publikumssuksessen Ronja Røverdatter ble tatt med over fra 2015 og spilte på Hovedscenen i årets to første måneder. Vårsesongen ble avsluttet på tradisjonelt vis med Sommerteater på Hindal Gård. Denne gangen var det lagt opp til en fiks moderniseringen av folkeeventyrene med Askeladden og Di! I anledning 10 årsjubileet fikk de voksne sin egen late-night forestilling, noe som ble meget godt mottatt.

Som noe helt nytt, kunne teatret presentere Lørdagsgodt i regi av Barne- og ungdomsteatret. Lørdagsgodt er underholdning og gode kulturopplevelser som rett og slett sukrer tilværelsen for barnefamilier. Lørdagsgodt var utsolgt hele høsten, og vi ser oss godt fornøyd med å utvide vårt programtilbud i form av faste arrangementer til våre yngste publikummere.
Det suste virkelig i sivet da Barne- og ungdomsteatret satte opp Kenneth Grahames eventyrklassiker Det Suser I Sivet, og omdannet Hovedscenen til en verden i sivet langs elvebredden. Publikum ble sjarmert i senk av våre dyktige skuespillere i Barne- og ungdomsteatret, og Rogalands Avis’ anmelder mente Bjørn Ravn Carlsen og hans unge ensemble «har klart å servere oss en drømmeforestilling».

PUBLIKUMSUTVIKLING

Antall solgte billetter er avhengig av flere variabler. Både teatrets egen programmering, markedsføring, andre konkurrerende tilbud og markedets utvikling er med på å forme publikums interesse for teater. Totalt ble det innløst 76 800 billetter til teatrets produksjoner i 2016 mot 75 281 billetter i 2015. Dette er i henhold til teatrets budsjett.  Den positive utviklingen i billettinntekter kan derfor primært tilskrives en høyere snittpris enn året før.

Teatret har i 2016 videreført arbeidet med bruk av brukeranalyser, differensiert målgruppekommunikasjon og bruk av digitale flater i kommunikasjonen.

32,4 % av teatrets publikum kjøpte billetter på nett i 2016. Dette er omtrent likt som i 2015. Sent høsten 2016 ble det også gjennomført en brukerundersøkelse for teatret som ga innsikt til nye strategier for publikumsutvikling.

ANDRE AKTIVITETER

Dramakortet
I november introduserte teatret Dramakortet. Med Dramakortet kan man som publikum få med seg så mange forestillinger man vil i løpet av et år. Med slagordet «Mer drama i hverdagen» ønsker teatret å få publikum til å gå litt oftere i teatret uten at det blir dyrt.

Ny Foaje
Rogaland Teater fikk høsten 2015 bevilget 5 millioner kroner til vedlikehold. Tilskuddet ble øremerket oppussing av teatrets publikumsområder. Arbeidet ble gjennomført i sommermånedene 2016, og publikum kunne tre inn i en ny foaje da høstsesongen startet i august.

Sceneskifte – Nytt teater
Teatret fikk midler fra eierne til å gjennomføre konseptvalgutredning for prosjektet. Dette ble gjennomført i 2016 og anbefalt konsept fra KVU’en er et nytt bygg med noe høyere setekapasitet enn dagens teater, men med betydelig større produksjons- og avviklingskapasitet. I løpet av 2017 vil KVU’en kvalitetssikres i henhold til finansdepartementets kvalitetssikringsregime, KS1.

ØKONOMISKE FORHOLD

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2016 ble kr 113,6 millioner mot kr 107,5 millioner i 2015. Av dette var egeninntektene kr 20,2 millioner mot kr 21,5 millioner i 2015.

Sum driftskostnader ble kr 108,6 millioner mot kr 99,2 millioner i 2015. Årets resultat viser overskudd på kr 3,5 millioner. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.

Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

Forvaltning av bygg og anlegg
Det er i 2016 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr 14,4 millioner mot kr 10,8 millioner i 2015.

Økningen i kostnader skyldes primært renovering av publikumsområder ved Hovedscenen som bl.a. ble finansiert med kr 5 millioner fra regjeringens sysselsettingspakke i 2016.

Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008; «Bak kulissene»), eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, nå sist i 2016. En betydelig del av vedlikeholdsetterslepet som ble påpekt i forrige rapport (2012), har blitt utbedret, men vedlikeholdsbehovet i teatrets gamle bygg er utfordrende.
I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg i regionen, ønsket styret imidlertid å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring på nybygg foreligger.

Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2016.

Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:

– Ca. 77% av driftsinntektene i 2016 var offentlige driftstilskudd, og det forventes at disse videreføres på omtrent samme nivå i kommende år.
– I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen har teatret to langsiktig lån på henholdsvis pålydende kr 8,1 millioner og kr 29,8 millioner (pr. 31.12.16). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.

– Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende.

– Markedssituasjonen til teatret er stabil selv om det er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål.

Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på kr 3,9 millioner. Driftsresultatet var på kr 5 millioner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger, avskrivninger mot tilskudd, reduksjon av leverandørgjeld og endring i andre tidsavgrensede poster.

Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd på kr 3 458 387 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.

SELSKAPETS SAMFUNNSANSVAR

Rogaland Teaters samfunnsoppdrag er å være et samlingssted for scenekunst preget av høy profesjonalitet og kunstnerisk kvalitet. Teatret skal forsvare sin relevans i et samfunn som er i konstant endring og være våkne for de impulsene som utdyper og utfordrer scenekunsten. Det er teatrets oppdrag å spille, formidle og gjenskape de fortellinger som har eksistert gjennom historien. Samtidig skal Rogaland Teater skape nye sceniske prosjekter, initiere djerve kunstneriske ytringer som kan peke på samtiden – og om mulig vise retning framover. Teatret har offentlig tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar og utarbeider årlige rapporter for dette. I rapporten for 2016 fremgår det at teatret har utøvd sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer.

Etiske retningslinjer og risikostyring
Virksomheten har nedfelt etiske retningslinjer i sin personalpolitikk. Disse regulerer forhold som bl.a. leverandør- og kunderelasjoner, representasjon og gaver. Styret er ikke kjent med at det har vært brudd på de etiske retningslinjene i 2015. Virksomheten har under året etablert gode rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, og systematisk risikostyring.

HMS/ARBEIDSMILJØ

Teatret arbeider systematisk med å redusere risiko og legge til rette for et godt og sikkert arbeidsmiljø. I løpet av 2016 er også et omfattende arbeid igangsatt for å kartlegge risikoområder og systematisere sikkerhetsinstrukser.

Det har blitt gjennomført jevnlige HMS-samlinger for vernetjenesten og ledere, samt møter i Arbeidsmiljøutvalget gjennom året der relevante saker og problemstillinger ble drøftet. Samarbeidet med de tillitsvalgte har vært positivt. Både Samarbeidsutvalget og Arbeidsmiljøutvalget har sentrale roller i å drøfte teatrets mulige overgang til repertoardrift.

I høst gjennomførte teatret periodisk arbeidsmiljøundersøkelse. 74% av de ansatte svarte på undersøkelsen, og resultatet var overveiende positivt. Eksempelvis svarte 100% av medarbeiderne at de nesten alltid eller alltid er stolte av å jobbe på Rogaland Teater.

Fravær pga. egen sykdom har i 2016 vært på 3,8%. Tilsvarende tall i 2014 var på 8,2%. Fraværet er fordelt mellom langtidsfravær (fravær utover 8 uker) på 1,5 % og korttidsfravær på 2,3%.  Som IA-bedrift har teatret arbeidet systematisk med å redusere sykefraværet og har målsatt sykefraværet til 5%. Den store endringen skyldes nedgang i langtidssykemeldinger og er forhold som teatret har arbeidet med over lang tid for å få redusert. Eksempler på dette har vært tilrettelegging og subsidiering av privat trening, målrettet helseundersøkelser, aktiv bruk av bedriftshelsetjeneste og sykefraværs-oppfølging samt individuell tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø og –oppgaver.

Det har ikke vært registrert arbeidsuhell i 2016 som har medført sykefravær.

FORHOLD TIL YTRE MILJØ
Virksomheten forurenser det ytre miljø i liten grad.

LIKESTILLING
Blant teatrets fast ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 60% kvinner og 40% menn. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn. Ledergruppen ved teatret (pr 01.01.17) består av tre kvinner og seks menn. Styret ved teatret består av fire kvinner og tre menn. Styreleder er kvinne.

Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Utover dette, ser ikke styret noen grunn til å iverksette tiltak.

DISKRIMINERING
Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger.

NÆRINGSLIVSSAMARBEID

Teatrets samarbeid med næringslivet har stor betydning for publikumsutviklingen.
Den negative markedsutviklingen i Rogalandsregionen fortsatte i 2016 – primært som en konsekvens av fortsatt lave oljepriser. I 2016 var det en betydelig nedgang i kjøp av billetter fra næringslivskunder.

Nedgangen i markedet har naturligvis også ført til en økt forsiktighet i sponsormarkedet, ikke bare i Rogaland, men også i landet for øvrig. Det arbeides likevel godt med å vedlikeholde våre samarbeidsavtaler samt å utvikle nye, selv om konkurransen er større og beslutningsprosessene tar lenger tid. Flere sponsoravtaler er i reforhandling, og det arbeides godt med disse. Folkehallene kom inn som ny støttespiller sommeren 2016. Teatret ble i år, som i fjor, nominert til en pris i Sponsor- og eventforeningens årlige kåring av de beste prosjektene innenfor sponsing og events. Nominasjonen gir teatret verdifull nasjonal synlighet som en solid og seriøs aktør.

KOMMUNIKASJON

Publikum har aldri hatt flere mediekanaler å forholde seg til. Kampen om oppmerksomheten er tøff og inntrykkene mange. Media beveger seg hurtigere og hurtigere, og kampen om mediesekunder og –spalteplass blir tøffere. Gjennom langsiktig jobbing og strategisk planlegging har Rogaland Teater etablert seg som en god medieaktør og har vært godt synlig i mediene i året som gikk.  Med nedskjæringer i avisenes kulturredaksjoner produserer også Rogaland Teater redaksjonelt innhold i ulike kanaler.

Teatret er aktiv på sosiale medier og er i kontinuerlig dialog med publikum og pressen, som plukker opp saker fra disse kanalene. I tillegg vektlegger teatret egne publikasjoner som Teatermagasinet, videoproduksjon og programmer med aktuelt innhold knyttet til de ulike forestillingene.

STYRET, LEDELSE OG ORGANISASJON

Ved årets generalforsamling tiltrådte et helt nytt styre, og det har det blitt avholdt totalt seks styremøter i 2016. Pr. 31.12.16 hadde teatret 91 fast ansatte, hvorav 12 på deltid. I tillegg hadde teatret 29 faste ekstrahjelper, i hovedsak tilknyttet bar- og kafévirksomhet og BUT-klubben.

UTSIKTENE FREMOVER

Teatret kjennetegnes med et godt profesjonelt tilbud av høy kunstnerisk kvalitet hvor utvikling og fornyelse er helt sentrale egenskaper ved teatrets sceniske uttrykk. Teatrets varierte tilnærming med hensyn til program, kunstneriske engasjerte og arbeid mot barn og unge bidrar til å trekke nye publikumsgrupper til teatret og skape et mangfoldig og rikt miljø på huset.

I tråd med teatrets samfunnsoppdrag planlegges videre aktiviteter og tiltak for å utvide bredden i tilbudet og øke publikumstilstrømningen til teatret. Dette gjenspeiles både i sammensetningen av repertoaret, planlagte avviklingsløp og markedsmessige tiltak.

I tråd med utviklingen i regionens næringsliv, forventes det at sponsormarkedet forblir krevende.

Nåværende teatersjefs åremål avsluttes i 2018. Et av styrets oppgaver i 2017 vil derfor være viet rekruttering av ny teatersjef.

Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført i 2017 gjennom prosjekt Sceneskifte. Teatret vil i løpet av året gjennomføre en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble gjennomført i 2016.

I 2016 ble det innført en ny midlertidig pensjonsordning. Som årets resultat har vist, vil det også fremover knytte seg usikkerhet til teatrets fremtidige pensjonsberegninger.

STYRET TAKKER


 

Styret vil spesielt rette en stor takk til alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2016. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.